1 av 3 har vært i konflikt med naboen

I en undersøkelse gjort for Gjensidige svarer en av tre at de har vært i konflikt med naboen. Forsikringsselskapet er spent på om koronasituasjonen vil føre til enda flere nabokrangler.

30 Apr 2020

I den spesielle tiden vi er inne i, valfarter vi til hagesentre og byggemarkeder, og mange ser sitt snitt til å få gjort unna oppussing og prosjekter som har ligget på vent.

– Det er kjempebra at folk er med på å stimulere handelen lokalt. Det trenger butikkene. Vi er likevel spent på om økt aktivitet i og rundt hjemmene våre også vil føre til flere konflikter, sier kommunikasjonssjef Pål Rune Eklo.

Støy og tre-felling er mest betent
I en undersøkelse gjort for Gjensidige i 2018, svarer en av tre at de har vært i konflikt med naboen. En av ti har måtte ty til advokat for å løse konflikten, og ytterligere ti prosent har vurdert advokathjelp. I undersøkelsen svarer flest at det er støy som er årsak, etterfulgt av beplantning, vei og tomtegrenser.

– Et typisk eksempel er når nye naboer flytter inn, og ikke har samme oppfatning om trær og beplantning, eller ikke er klar over muntlige vei- og eiendomsrettigheter forrige eier hadde med naboene. Å kappe ned trær mens naboen er borte er et annet eksempel. Vår erfaring er at det spesielt er i saker med trær, veirettigheter og uklare eiendomsgrenser, det oftest går så langt at advokater blir koblet inn i saken, sier Eklo.

Krangler for 30 millioner kroner i året
Tidligere beregninger fra Gjensidige viser at forsikringsbransjen hvert år betaler ut rundt 30 millioner kroner i rettshjelp knyttet til nabokrangling. I tillegg kommer de konfliktene som ikke blir rapportert til forsikringsselskapene.

– De sakene som meldes til oss, er der kunden har behov for hjelp til å dekke rettsutgifter. Går saken til retten begynner kostnadene å løpe. Inboforsikringen har en dekning på inntil 100 000 kroner til rettshjelp. I snitt koster en nabotvist rundt 40 000 kroner, men enkelte saker kan bli mye dyrere, sier Eklo.

Rettshjelpsforsikring er inkludert i innboforsikringen og kan være med å dekke utgifter til for eksempel advokat, retten, sakkyndige og vitner.

Må du varsle naboen?
Ifølge grannelova må du varsle naboen når du går i gang med for eksempel planting, graving eller bygging. Ved bygging som ikke er søknadspliktig, er det ingen krav om at du sender formelt nabovarsel, men ifølge grannelova må du likevel snakke med naboen.

– I tillegg kan du med loven i hånd be naboen dempe seg på søndager og helligdager. Selv om den gamle helligdagsloven er omdiskutert og mange mener den er utdatert, sier Eklo. Noe så enkelt som å varsle naboene eller ta en prat før du setter i gang, kan i mange tilfeller være med på å senke konfliktnivået eller løse saken helt, sier han.

Lov om helligdager og helligdagsfred skal beskytte gudstjenester og verdigheten i høytidsdagene:
«På helligdager fra klokken 00 til 24, og i påske-, pinse- og julaften etter klokken 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm», heter det i loven.

Vanligste nabotvister som blir meldt til Gjensidige:

Trær og busker til sjenanse for utsikt eller sol, eller som blir hogd ned av naboen.
Uklare grenser på eiendom.
Vedlikeholdsutgifter på privat vei.
Nabotvister fra virkeligheten

Hekk til besvær: To naboer kranglet om en hekk som delte eiendommene. Saken endte i et forlik som sa at nabo 1 hadde ansvaret for å holde hekken «presentabel», mens nabo 2 selv kunne beskjære hekken dersom nabo 1 ikke opprettholdt forliket. Det oppsto en tvist etter at nabo 2 «tok seg til rette» etter forliket, mens nabo 1 ikke mente at han hadde vanskjøttet hekken og at den ville bli fin når den fikk vokse vilt.

Utsikt eller innsyn: Nyinnflyttet huseier gikk umiddelbart løs på den store tujahekken som sperret for utsikten. Halvt ute i nedkappingen av hekken høres et hyl fra nabokona, som gjennom mange årtier hadde pleiet tujahekken for at den skulle skjerme for innsyn.

Krangel om utsikt: Huseier var uenig med naboen om utsikten fra huset sitt. Krangelen eskalerte så mye at naboen dumpet et lass med søppel for å hindre utsikten enda mer.

Skog uten trær: Hytta lå fint til i skogen, med mange trær som skjermet for innsyn, vær og vind. Da hytteeier kom tilbake etter et tids fravær, oppdaget han at skogeieren hadde hugd ned hele skogen og hytta sto alene tilbake i et hogstfelt.

Uenig i hyttesalg: Ved salg av ei hytte, var nabobonden så uenig i salget at han plasserte rundballer i eiendomsgrensa på visningsdagen. De omringet hytta og sperret for utsikten.