5 viktige saker for boligeiere i 2021

Bildet: Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.

En opplyst boligdebatt, tryggere bolighandel og økt konkurranse i bankmarkedet er blant sakene som er viktige for boligeiere i 2021.

6 Jan 2021

- I valgåret vi går inn er det særlig viktig for landets boligeiere å ha en sterk forbrukerstemme i den boligpolitiske debatten som kommer. Økt medlemsoppslutning styrker vår mulighet til å medvirke i viktig politikkutforming for oss som er opptatt av hjemmet vårt, sier generalsekretær i Huseierne, Morten Andreas Meyer, i en pressemelding.

Annerledesåret 2020 har bekreftet at hjemmet blir enda viktigere i krisetid. Boligen vår bidrar til å skape trygghet når uforutsigbarheten preger hverdagen vår. Forbrukerorganisasjonen Huseierne har hatt en stor medlemsvekst i 2020. Veksten i medlemmer er på 10.000 fra 225.000 medlemmer i 2019 til 235.000 medlemmer ved utgangen av 2020.

Huseierne er en uavhengig og medlemseiet organisasjon for alle boligeiere uavhengig av boform. Huseiernes medlemmer bor i blokk, rekkehus og enebolig. Organisasjonen har også 6.000 boligsameier og frittstående borettslag som medlemmer.

- Den store medlemsveksten vi opplever i Huseierne er et tydelig uttrykk for at hjemmene våre blir enda viktigere for oss når verden rammes av krise som nå, sier Morten Andreas Meyer. Landets boligeiere har åpenbart tillit til oss. Det er fint å få bekreftet at vi bidrar til en tryggere og enklere bolighverdag for stadig flere medlemmer, fortsetter han.

Morten A. Meyer i Huseierne peker på fem viktige saker som vil være viktige for norske boligeiere i 2021:

• Opplyst boligdebatt før Stortingsvalget
• Tryggere bolighandel
• Konkurransen i bankmarkedet
• Kommunale avgifter
• Kampen om strømregningen

1. Opplyst boligdebatt før Stortingsvalget
13. september er det Stortingsvalg, og det er viktig å få en opplyst boligdebatt i valgkampen, mener Morten Andreas Meyer som ønsker en debatt basert på tall og fakta:

- Den norske boligmodellen er unik, men økte bokostnader gjør at den norske boligmodellen er under press. Den viktigste saken vi i Huseierne jobber med er å ivareta den norske boligmodellen slik at så mange som mulig har råd til å eie sitt eget hjem, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.

Huseierne mener blant annet at det må bygges flere boliger i pressområdene, slik at unge som ikke har en foreldrebank i ryggen har råd til å kunne eie sin egen bolig.

2. Nye regler for tryggere bolighandel
2021 blir et viktig år for å få en enda tryggere bolighandel. I løpet av 2021 kommer den nye forskriften om tilstandsrapporter som skal sikre bedre informasjon i bolighandelen. Det betyr at 2021 blir et viktig år for å få på plass alle systemer, rapporter og forsikringer til boligsalg.

- Vi har gjennom flere år jobbet iherdig for å få bedre regler for bolighandelen og gjøre salgsprosessen trygg og god. Med de nye boligsalgsreglene blir informasjonen i bolighandelen bedre. Vi skal sikre at forbrukerstemmen blir hørt på oppløpssiden også, sier Morten Andreas Meyer i Huseierne.

Blant de tingene vi mener hører hjemme i tilstandsrapporter, er at inspeksjon av tak skal være hovedregelen og at en byggesakkyndig sier noe om utbedringskostnader. Samtidig pågår arbeidet med å lage en ny eiendomsmeglingslov. Huseierne har et medlem i lovutvalget som sikrer at forbrukerstemmen blir hørt. Forslag til den nye loven legges frem våren 2021.

3. Konkurranse i bankmarkedet
Den aller største bokostnaden for nordmenn er rentekostnaden. For å få ned rentekostnadene er det viktig at konkurransen i bankmarkedet er størst mulig, men det norske bankmarkedet er uoversiktlig for forbrukerne. Huseierne kjemper derfor for enda bedre informasjon og åpenhet i bankmarkedet, slik at flest mulig får den beste renten de kan få:

- Vi i Huseierne ønsker å hjelpe forbrukerne med å passe på at bankene ikke tar seg for godt betalt. Vårt månedlige rentebarometer er en service til forbrukerne for å gjøre det lettere å få oversikt og skifte bank, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.

4. Kommunale avgifter
Vann- og avløpsbransjen har varslet store investeringsbehov de neste 20 årene på om lag 320 milliarder kroner. Det vil si at vann- og avløpsgebyrene i gjennomsnitt vil øke til ca. 33.000 kroner i året for hver husstand i Norge. Til sammenligning var vann- og avløpsgebyrene i 2020 i snitt på omlag 10.000 kroner til sammen.

- Vi forventer at politikerne og kommunene gjør det de kan for å hindre at vanlige folk får for høye bokostnader. Bokostnadsindeksen vi utarbeider har vist en kraftig økning i bokostnadene, langt over prisveksten ellers i samfunnet, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.

Tre departement med Kommunal- og moderniseringsdepartementet i spissen ønsker å få utarbeidet en studie som synliggjør effektiviseringspotensialet i vann- og avløpssektoren. Studien skal blant annet drøfte hvordan kommunene kan utbedre og fornye ledningsnettet i vann- og avløpssektoren på en raskere og mer kostnadseffektiv måte enn i dag.

- Denne studien er et viktig steg i riktig retning for boligeierne. Det er viktig at det innføres tiltak for å tvinge frem økt effektivitet innenfor vann og avløp. Det haster, sier Meyer.

5. Kampen om strømregningen
Kampen for en rettferdig strømregning vil fortsette i 2021. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fortsetter å tvinge frem dramatiske endringer i nettleien, selv om det ikke finnes dokumentasjon på at det vil gi en bedre utnyttelse av nettet. I hovedsak vil de gjøre det variable leddet i nettleien mindre og fastleddet større, noe som vil gjøre det mindre lønnsomt å investere i ulike energitiltak hjemme.

Huseierne har kjempet imot fordi forslaget er for komplisert, i tillegg til at man vet for lite om strømkundenes forbruksmønster i dag. NVE må først dokumentere hvilke problemer de egentlig prøver å løse, før de kommer med forslag til løsninger.

- Vi må ha tålmodighet til å vente på piloter, modellanalyser og data fra de automatiske strømmålerne (AMS) for å sikre god kunnskap. Å gjennomføre så store endringer i prismodellen for et viktig samfunnsgode med et så svakt faktagrunnlag som legges på bordet her, strider mot alle prinsipper for god forvaltning, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer.