​Eldre flytter mer - men pusser sjelden opp med tanke på egen alderdom

 
​Eldre flytter mer - men pusser sjelden opp med tanke på egen alderdom
Eldre flytter oftere fra eneboliger til mer tilgjengelige blokkleiligheter. De gjør altså tilpasninger for å få en enklere hverdag i alderdommen. Men når de vedlikeholder boligene sine er det sjelden for å øke tilgjengeligheten, viser en ny rapport.

Den ferske NOVA-rapporten, Mobilitet blant eldre på boligmarkedet, analyserer drivere og barrièrer for at eldre skal tilpasse boligen sin, eller flytte til en som er mer egnet for alderdommen. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Husbanken.

Et representativt utvalg på 2 500 personer mellom 60 og 75 år har svart på en survey-undersøkelse som utgjør rapportens viktigste datamateriale. Forskerne har også intervjuet en gruppe eldre fra tre tettsteder - Innlandet fylke, Rogaland og Oslo-regionen.

Flytter mer
- Rapporten viser at det er blitt mer vanlig å flytte for personer i denne aldersgruppa de siste tjue årene, og at de gjerne bytter ut eneboligen med ei mer lettstelt og tilgjengelig blokkleilighet, sier seniorrådgiver i Husbanken, Torstein Syvertsen.

I 2008 var det registrert i underkant av 29 000 flyttinger i denne aldersgruppa. Dette tallet var økt til litt over 49 000 i 2018, noe som er ei økning på 70 prosent. Noe av dette skyldes at vi blir flere eldre, men det er også et element av at eldre flytter mer enn tidligere. Halvparten flytter til mindre og bedre tilpassede boliger. Etter flytting er det kun 23 prosent i denne aldersgruppa som fortsatt bor i en bolig med fem rom eller mer.

Men ikke alle eldre som trenger å flytte gjør det. Undersøkelsen viser at halvparten av respondentene bor i en bolig som de selv regner som dårlig eller svært dårlig egnet for bevegelseshemmede. Hvorfor flytter de ikke?

- Mange eldre har god nok økonomi til å kunne skaffe seg en mer egnet bolig. Men det er også en god del som sier at de ikke har råd til å flytte, eller at de ikke vil prioritere det på grunn av økonomi, forklarer Syvertsen.

Mange av informantene opplyser at prisene på eldre eneboliger er langt lavere enn de nye leilighetene som bygges for små hushold. Å ta opp nytt lån for å skaffe seg ei mer sentral og lettstelt leilighet sitter langt inne for mange i denne alderen.

Tilhørighet betyr mye
- Nærmiljøet og stedstilhørighet betyr mye for mange eldre, så når de vurderer om de skal flytte eller bli boende, handler det ikke bare om boligens fysiske egenskaper, forklarer Syvertsen.

Det kan handle om utsikt, hage, nabolag, røtter, fravær av støy. Det er helst de som ikke har flytteplaner som går i gang med tilpasning av boligen.

Forskjell på by og land
Det er stor forskjell mellom boligmarkedene i sentrale områder og i distriktene. I førstnevnte er tilbudet av tilgjengelige boliger størst, og det er dermed her eldre flytter mest. I distriktene er tilbudet dårligere, så her flytter de minst.

En del eldre flytter fra by til bygd. Disse flytter ikke til mer tilgjengelige boliger, og vil på sikt kunne føre til økt press på helse- og omsorgstjenesten i distriktskommunene.

Tilpasser sjelden
Tilpasning vurderes gjerne som et alternativ til flytting. Og det er mange eldre som pusser opp, men sjelden med tanke på at boligen skal bli mer aldersvennlig.

- Eldre som tilpasser boligen sin gjør det først etter at behovet for tilpasninger har meldt seg, eller når de forventer at slike behov vil melde seg i nær fremtid, forklarer seniorrådgiveren, og skyter inn: - Men noen flere opplyser riktignok at de har gjennomført tilgjengelighetstiltak for sine bad og kjøkken.

I gjennomsnitt har 10 prosent i aldersgruppa tilpasset badet med tanke på økt tilgjengelighet. Men dette tallet stiger til 24 prosent for de som tror helsa kommer til å forverres.

Helse kan være både en driver og en barrière for at eldre skal få en mer tilgjengelig bolig. Når et helsemessig behov får eldre til å tilpasse boligen er helse en driver. Men helse er også en barrière fordi aldersrelaterte svekkelser gjør det vanskeligere å flytte til en mer tilrettelagt bolig.

- I rapporten pekes det også på at ganske få har hatt kontakt med kommunen sin i forbindelse med utbedrings-spørsmål, slik at manglende offentlig rådgiving blir en barrière for at eldre får tilpasset bolig, utdyper Syvertsen.

Trenger bedre virkemidler
Forskerne bak rapporten anbefaler å styrke den offentlige innsatsen for å skape en mer aldersvennlig boligmasse. De foreslår tiltak som tilskudd til boligtilpasning, og peker på at dette vil være god økonomi både for den enkelte og samfunnet. Videre peker rapporten på behov for en god bolig-rådgivningstjeneste i kommunene som kan gi gode råd og praktisk hjelp både når det gjelder tilpasning og flytting. Rapporten fastslår også at det trengs ulike strategier for å hjelpe eldre med svak økonomi over i en god boligsituasjon, for eksempel i utleieboliger.

Det er også nødvendig å prioritere politikkutvikling i og for distriktskommuner.

- Siden så mange eldre bor i lite tilpassede eneboliger langt fra tettsted, særlig i distriktene der det er liten omsetning av boliger og lite tilbud av sentrumsnære leiligheter, mener forskerne at det offentlige bør legge til rette for å bygge flere egnede leiligheter, sier Syvertsen.

Hva gjør Husbanken?
- Rapporten er et viktig kunnskapsgrunnlag for Husbankens videre arbeid med å stimulere til flere boliger for eldre – særlig for de med lav inntekt, sier Syvertsen.

Konkret jobber Husbanken med et oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å vurdere alternative virkemidler og tiltak for å tilrettelegge for flere boliger for eldre.

Husbanken, Distriktssenteret og 12 distriktskommuner har også inngått et samarbeid med mål om å utvikle kunnskap om aldersvennlige boligtilbud.

 

 
 
 

Recent News

 

Design og trender

Vis alle

  

Leverandørguide

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår