Moderne vedovner forurenser mindre

 
Moderne vedovner forurenser mindreModerne ovner forurenser mindre enn gamle vedovner. Men hvis de som sitter på hjemmekontor fyrer mer enn de pleier risikerer vi likevel å få dager med høye nivåer av fint svevestøv i vinter. Foto: Colourbox
Men om mange fyrer på en gang kan det fortsatt være skadelig for luftkvaliteten

Norsk Varme uttaler at moderne ovner forurenser mindre enn gamle vedovner. Det er helt riktig, og NILU har aldri hevdet noe annet. NILU har derimot uttalt at hvis de som sitter på hjemmekontor fyrer mer enn de pleier risikerer vi å få høyere nivåer av fint svevestøv i vinter, spesielt på dager med dårlige spredningsforhold.

I et radiointervju med NRK Dagsnytt uttalte forskningsdirektør Cristina Guerreiro følgende:

«I forhold til luftkvalitet og utslipp av fint svevestøv, så er vedfyring selv med de beste ovnene som finnes på markedet, mye verre enn oljefyring. Så der kan hele gevinsten av reduserte trafikkutslipp i forhold til helse bli helt borte. Vi kan til og med få en total negativ effekt av at folk sitter hjemme i stedet for å gå på jobb.»

Dette utsagnet kom i løpet av en samtale med NRK, som i utgangspunktet handlet om at vårens koronatiltak hadde ført til bedre luftkvalitet over hele Europa.

Forskere fra NILU hadde på oppdrag fra Det europeiske miljøbyrået beregnet hvor stor effekten av nedstengningen våren 2020 var på luftkvaliteten. Særlig for NO2 var effekten stor, med en gjennomsnittlig nedgang på henholdsvis 61% og 52% i Spania og Frankrike i april måned. Til sammenlikning indikerer modellberegningene at NO2-konsentrasjonen i Norge gikk ned med 39%.

 iguren viser de beregnede endringene i NO2-konsentrasjoner for utvalgte europeiske land i april 2020. Kilde: Det europeiske miljøbyråets rapport, «Air quality in Europe 2020» (EEA)

Hensikten med uttalelsen var å få fram at hvis det faktum at mange nå sitter på hjemmekontor medfører mer vedfyring i de kommende vintermånedene, kan den positive effekten av lavere trafikkutslipp oppheves av økte svevestøvutslipp fra vedfyring.

Gir oljeforbudet mer vedfyring?
Forbudet mot oljefyring handler ikke om lokal luftforurensning, det er et klimatiltak. Oljefyring fører til store CO2-utslipp, og ifølge regjeringen er forbudet mot oljefyring beregnet å redusere norske CO2-utslipp med minst 340 000 tonn CO2 årlig, i gjennomsnitt over perioden 2016-2035.

Ved utfasing av oljefyring som varmekilde i norske hjem, vil den beste erstatningen være nullutslippsløsninger som for eksempel elektrisk oppvarming eller varmepumper.

Fører nye ovner til mer fyring?
Hvis vi tar utgangspunkt i at Norsk Varme har kombinert NRK-intervjuet med Guerreiro med artikkelen «Støtte til nye vedovner garanterer ikke for renere luft», publisert i Bergens Tidende 18. november i år, vil vi gjerne forklare dette nærmere.

Her vises det til en evaluering av tilskuddsordningen til utskifting av gamle vedovner, som NILU-forskerne Susana Lopez-Aparicio og Henrik Grythe utførte for Oslo kommune i 2019. Hensikten med denne ordningen er å fremskynde utskiftningen av gamle vedovner med nye vedovner, som isolert sett har lavere utslipp av forurensende stoffer og dessuten er mer effektive. Ett av målene med tilskuddsordningen var å redusere utslipp av fint svevestøv (PM2,5) og dermed bidra til bedre luftkvalitet i vintersesongen.

Dessverre viste beregningene ingen signifikant effekt av tilskuddsordningen på utslipp og nivå av fint svevestøv. En av hypotesene som ble nevnt som mulig forklaring var at en del av de som har benyttet seg av tilskuddsordningen bytter ut en gammel ovn som de ikke bruker, eller bruker lite, med en ny ovn som brukes vesentlig mer.

Antagelsen får ifølge Bergens Tidende støtte av energiekspert Bente Halvorsen fra Statistisk sentralbyrå, men det vil kreve mer forskning for å fastslå hvorfor man ikke ser noen klar effekt av tilskuddsordningen.

Gir nye ovner mer svevestøvutslipp?
I den samme studien refereres det til Økodesignforordningen fra 2016. Den stiller blant annet krav til at en vedovn ikke skal slippe ut mer enn 5,5 gram partikler per kilo ved. I tillegg oppgir produsenter nå utslipp helt ned mot 2,2 gram partikler per kilo ved for de mest rentbrennende ovnene sine.

Det er ingen grunn til å betvile at produsentene ikke overholder kravene i forordningen, eller at deres tester er feil. Det har vi heller aldri hevdet.

NILU bruker norske offisielle utslippsfaktorer per teknologier definert av SINTEF (Seljeskog et al., 2017) i våre studier. Ut fra disse har nye ovner jevnt over langt lavere utslippsfaktor enn eldre (fra før 1998).

Samtidig er det en lang vei å gå til alle har byttet til mer rentbrennende ovner, om vi tar Oslo som eksempel. Ifølge Brannvesenet i Oslos register er det totalt 136 000 ildsteder innenfor byens grenser. Fra 1998-2019 har 11 000 eldre vedovner blitt erstattet med mer rentbrennende ovner, med bidrag fra kommunens klima- og energifond. Disse 11 000 ovnene utgjør kun 8% av ildstedene i Oslo, og reduserte utslipp fra disse 11 000 ildstedene vil derfor bidra til en relativt liten nedgang i totalutslippene og PM2,5-nivåene i byområdet. En tilsvarende beregning ble gjort for Bergen, på vegne av Bergens Tidende.

Fyrer vi mer når vi er hjemme under koronatiden?
Rundt om i norske byer står det målestasjoner som registrerer luftforurensingen time for time. I rushtidene kan man se «topper» av NOx- og PM10-forurensning fra veitrafikken, da er mange ute og kjører. I de kalde månedene er det ofte også lett å se PM2,5-forurensningen fra vedfyring om ettermiddagen og kvelden. Det er fordi vi som regel fyrer opp i peisen når vi kommer hjem fra jobb og skole, og det er litt hustrig inne.

– Nå som vi er mye mer hjemme på grunn av Covid-19 er det ikke urimelig å anta at denne «døgnrytmen» endrer seg, sier Cristina Guerreiro. – Siden færre kjører til jobb forventer vi at NO2- og PM10-nivåene synker, og det er bra. Samtidig vil jeg understreke at vi på nåværende tidspunkt bare kan anta at mer hjemmekontor kan – som jeg også sa til NRK – føre til mer vedfyring. Dersom det skjer kan det igjen føre til mer PM2,5-luftforurensning, spesielt hvis vi får lange perioder med kaldt, stabilt vær og dårlige spredningsforhold. Bare tiden – og måledata – vil vise om dette skjer.

For øvrig er vinteren verst for luftkvaliteten
Norsk Varme har helt rett i at vinteren er den verste perioden når det gjelder luftforurensning i Norge. Det er fordi det oftere er værtyper som gjør at konsentrasjonene av de forurensende stoffene i lufta blir høyere. Noen ganger blir det såkalt inversjon i lengre tid, noe som gjør at forurensningen nærmest blir fanget nede på bakken og det dannes et «lokk» over byene.

Vinteren er også verre fordi vi da både fyrer med ved og bruker piggdekk. I tillegg slipper biler ut litt mer NO2 i kulden.

Når forurensningsnivåene stiger, øker også faren for helsa vår. Forskere har anslått at luftforurensning i form av det fine svevestøvet (PM2,5) var årsak til 1400 for tidlige dødsfall i Norge i 2018. NO2 forårsaket til sammenlikning 40 for tidlige dødsfall samme år. (Kilde: EEA)

Disse fine partiklene utgjør altså den største helserisikoen. Selv i lave konsentrasjoner har PM2,5 negativ påvirkning på helsen vår – faktisk har forskerne ikke kunnet finne noen konsentrasjon som er lav nok til at det ikke utgjør noen helsefare. Særlig er luftveis-, hjerte- og karsykdommer forbundet med PM2,5, og over tid kan det også øke risikoen for lungekreft og kronisk lungebetennelse. (Kilde: Verdens helseorganisasjon (WHO), «Residential heating with wood and coal: Health Impacts and Policy Options in Europe and North America”, 2015 og Folkehelseinstituttet)

Hvordan unngår vi skadelig forurensning?
NILU verken kan eller skal pålegge noen å fyre verken mer eller mindre. Vårt samfunnsoppdrag er å sørge for at nasjonale og kommunale myndigheter har et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag de kan basere sine anbefalinger om gode luftkvalitetstiltak på.

Dersom det skulle bli høye nivåer av PM2,5-svevestøvforurensning i løpet av vinteren vil et slikt råd kunne være å begrense vedfyringen i en periode.

Andre forslag til mer langsiktige tiltak kan for eksempel være bedre etterisolering av boliger og økt bruk av varmepumper.

Faktaboks: Hva forurenser norske byer? 
NOx er reaktive gasser som dannes ved forbrenning. Eksosutslipp fra dieselkjøretøy – både tunge og lette – er den absolutt viktigste bidragsyteren til NOx-nivået i luften i byene våre, hele året gjennom.

I tillegg bidrar veitrafikken til forurensning i form av svevestøv. Svevestøv deles inn etter størrelsen på partiklene. Det som kalles PM10 er partikler mindre enn 10 mikrometer, og består hovedsakelig av partikler fra bremser og dekkslitasje, veislitasje, oppvirvling av veistøv, langtransport samt et lavere bidrag fra eksos. Vedfyring utgjør også et vesentlig bidrag til PM10 i byer om vinteren.

I forbindelse med vedfyring er svevestøvet som kalles PM2,5 det mest aktuelle. Det er partikler på 2,5 mikrometer eller mindre i diameter, og det har mange kilder. Rundt halvparten av det vi finner i byer og tettsteder føres hit med vind og vær fra andre steder, såkalt langtransportering. Resten står lokale kilder for. Blant dem er vedfyring den viktigste i vintermånedene, fulgt av eksos og veistøv.

 

 
 
 

Recent News

 

Design og trender

Vis alle

  

Leverandørguide

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår