I løpet av de siste årene har skjeggkrebestanden eksplodert i Norge. I Fra 2016 til 2017 ble antallet bekjempelser tredoblet, og trenden ser ut til å fortsette, viser tall fra Folkehelseinstituttet.

– Skjeggkre er blitt et samfunnsproblem. Vi vet fortsatt for lite om dem, spesielt om hvordan man blir kvitt dem effektivt. Derfor leter vi nå etter gode løsninger, sier skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

Et nytt forskningsprosjekt på skjeggkre jakter på den beste utryddelsesmetoden. Prosjektet styres av Folkehelseinstituttet og Norsk Hussopp Forsikring, med støtte fra en faggruppe rekruttert fra hele skadedyrbransjen.

I Folkehelseinstituttets laboratorier kryper hundrevis av små insekter, uvitende om hvilken skjebne som venter dem.

– Vi er i ferd med å teste alle kjente bekjempelsesmetoder for å måle effekten av dem. I løpet av to år regner jeg med at vi får mange gode svar, sier forsker Anders Aak på Folkehelseinstituttet.

Nærmer seg løsningen
Det finnes hovedsakelig tre måter å bekjempe skjeggkre på: fange dem i limfeller, sprøyte med gift og lokke dem med forgiftet åte.

– Foreløpig tyder mye på at limfellene ikke er effektive nok, mens å sprøyte med gift er litt for risikabelt for beboerne. Den mest lovende metoden ser ut til å være forgiftet åte, sier Aak.

Ved å bruke åte reduseres risikoen for å forgifte de som bor i huset, samtidig som metoden gjør kort prosess med de skjeggkreene som biter på. Man vet hvor giften er plassert og kan enkelt fjerne den.

Ulempen med åtebehandlingen er at det tar lang tid. Skadedyrbekjemperne må inn flere ganger, og da løper kostnadene.

– Dersom beboerne kan plassere ut åtene forsvarlig selv, blir det enklere å gjennomføre. Det krever ikke all verdens kunnskap. De profesjonelle kan bidra med veiledning, og så kan beboerne gjøre resten, sier Aak.

Forskningsprosjektet på skjeggkre skal fortsette i to år til, før den endelige utryddelsesmetoden forhåpentligvis kan presenteres for allmenheten.

Skjeggkreinvasjonen kom brått på skadedyrbransjen og forsikringsbransjen. Det har vært mye prøving og feiling blant bekjemperne.

– Jeg tror vi skal finne en måte å bekjempe dem på, eller i hvert fall hindre dem i å spre seg videre. Det er viktig at løsningene er mest mulig giftfrie og gjennomførbare for beboerne, sier Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

Ligner sølvkreet
Skjeggkreet ble funnet for første gang i Norge i 2013, og bærer flere likhetstrekk med sølvkreet. Det er større, mer «skjeggete» og har lengre haletråder.

I motsetning til lillebroren som er å finne på badet, trives skjeggkreene i hele huset.

Insektet er så godt som altetende, og kan blant annet spise på tapet, papir og støv.

– Skjeggkre er ikke farlige, og kan knapt kalles skadedyr. Men for mange oppleves det som psykisk terror når det kravler og kryper rundt i huset, sier Stormoen

I tillegg skaper de hårete insektene problemer for folk som skal kjøpe og selge boliger. Mange unnlater å legge inn bud hvis det opplyses om insektproblemer. Dersom det ikke opplyses om at det er skjeggkre i boligen, oppstår det gjerne konflikter i ettertid.

Råd mot skjeggkre
Det viktigste du kan gjøre er å unngå å ta med deg skjeggkre hjem. De bor gjerne i pakkesker, bygningsmaterialer og lignende.

– Vi anbefaler at du pakker ut nye ting ute og kaster emballasjen så raskt som mulig. Mistenker du at du kan ha fått med deg skjeggkre - ikke ta det med inn, sier Stormoen.

Har du allerede fått skjeggkre i hus, bør du kontakte et skadedyrfirma. I tillegg er det mye du selv kan gjøre for å redusere problemet:
1. Sett ut limfeller for å finne ut hvor i boligen de bor og for å redusere antall skjeggkre.
2. Støvsug ofte for å fjerne mattilgang.
3. Fjerne mulige gjemmesteder ved for eksempel å reparere gulvbelegg, løse fuger og tette langs lister.
4. Skjeggkre tåler tørrere forhold enn sølvkre. Likevel kan reduksjon av fuktige forhold og temperatur i boligen hjelpe.
5. Husk at du fortsatt må unngå å få nye skjeggkre inn i huset.

Recent News

• 

  Gå fra gråfarger til fargerikt interiør

  Vegg i dempet sort, hvitt tak, grå sofa, grått teppe, sort stuebord, veggbilder i sort-hvitt med sort ramme. Det er fortsatt mye gråfarger i det gjennomsnittlige norske interiør. Kan et fargerikt interiør gjøre de lange hjemmedagene litt mer spennende?

• 

  Enklere blir det ikke å ta fasadevasken!

  Våren er i anmarsj, og vårsolen skinner ubarmhjertig på skitne fasader. Det er på tide å vaske! Fasadevasken forbindes gjerne med klatring i stige, skuring med langkost og mye styr.

• 

  Enova utsetter endringer i støttetilbudet til boligeiere

  Enova har tidligere varslet at støtten til luft-vann-varmepumpe og avtrekksvarmepumpe avvikles 1.april og at flere andre støttesatser reduseres samtidig. På grunn av koronasituasjonen har Enova nå valgt å utsette disse endringene til 1.juli.

• 

  Må tenke på koronasmitte ved vannskader

  Under koronautbruddet vil det fortsatt skje vannlekkasjer og andre bygningsskader hos privatpersoner og bedrifter. Nå er det utarbeidet retningslinjer for smittevern som skal følges ved håndtering av disse skadene.

• 

  10 tips til en kreativ hjemmeskole

  Vi sitter hjemme med maur i baken, mange med skolebarn som trenger å holde aktivitetsnivået i hjernen oppe. Det er hjemmeskoleopplegg, men hva med å skape litt variasjon i læringsmetodene?

• 

  Selvrensende nyhet for vakre vegger!

  Fuktig klima gjør kledningen svært utsatt for svertesopp og algevekst. Nye DRYGOLIN Nordic Extreme har selvrensende egenskaper som motvirker begroing og holder husveggen ren og pen lenge.

• 

  Oppussing er en populær hjemmesyssel

  Når andre fritidsaktiviteter er stengt, og vi skal holde oss mest mulig hjemme, setter mange i gang med oppussing.