I løpet av de siste årene har skjeggkrebestanden eksplodert i Norge. I Fra 2016 til 2017 ble antallet bekjempelser tredoblet, og trenden ser ut til å fortsette, viser tall fra Folkehelseinstituttet.

– Skjeggkre er blitt et samfunnsproblem. Vi vet fortsatt for lite om dem, spesielt om hvordan man blir kvitt dem effektivt. Derfor leter vi nå etter gode løsninger, sier skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

Et nytt forskningsprosjekt på skjeggkre jakter på den beste utryddelsesmetoden. Prosjektet styres av Folkehelseinstituttet og Norsk Hussopp Forsikring, med støtte fra en faggruppe rekruttert fra hele skadedyrbransjen.

I Folkehelseinstituttets laboratorier kryper hundrevis av små insekter, uvitende om hvilken skjebne som venter dem.

– Vi er i ferd med å teste alle kjente bekjempelsesmetoder for å måle effekten av dem. I løpet av to år regner jeg med at vi får mange gode svar, sier forsker Anders Aak på Folkehelseinstituttet.

Nærmer seg løsningen
Det finnes hovedsakelig tre måter å bekjempe skjeggkre på: fange dem i limfeller, sprøyte med gift og lokke dem med forgiftet åte.

– Foreløpig tyder mye på at limfellene ikke er effektive nok, mens å sprøyte med gift er litt for risikabelt for beboerne. Den mest lovende metoden ser ut til å være forgiftet åte, sier Aak.

Ved å bruke åte reduseres risikoen for å forgifte de som bor i huset, samtidig som metoden gjør kort prosess med de skjeggkreene som biter på. Man vet hvor giften er plassert og kan enkelt fjerne den.

Ulempen med åtebehandlingen er at det tar lang tid. Skadedyrbekjemperne må inn flere ganger, og da løper kostnadene.

– Dersom beboerne kan plassere ut åtene forsvarlig selv, blir det enklere å gjennomføre. Det krever ikke all verdens kunnskap. De profesjonelle kan bidra med veiledning, og så kan beboerne gjøre resten, sier Aak.

Forskningsprosjektet på skjeggkre skal fortsette i to år til, før den endelige utryddelsesmetoden forhåpentligvis kan presenteres for allmenheten.

Skjeggkreinvasjonen kom brått på skadedyrbransjen og forsikringsbransjen. Det har vært mye prøving og feiling blant bekjemperne.

– Jeg tror vi skal finne en måte å bekjempe dem på, eller i hvert fall hindre dem i å spre seg videre. Det er viktig at løsningene er mest mulig giftfrie og gjennomførbare for beboerne, sier Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

Ligner sølvkreet
Skjeggkreet ble funnet for første gang i Norge i 2013, og bærer flere likhetstrekk med sølvkreet. Det er større, mer «skjeggete» og har lengre haletråder.

I motsetning til lillebroren som er å finne på badet, trives skjeggkreene i hele huset.

Insektet er så godt som altetende, og kan blant annet spise på tapet, papir og støv.

– Skjeggkre er ikke farlige, og kan knapt kalles skadedyr. Men for mange oppleves det som psykisk terror når det kravler og kryper rundt i huset, sier Stormoen

I tillegg skaper de hårete insektene problemer for folk som skal kjøpe og selge boliger. Mange unnlater å legge inn bud hvis det opplyses om insektproblemer. Dersom det ikke opplyses om at det er skjeggkre i boligen, oppstår det gjerne konflikter i ettertid.

Råd mot skjeggkre
Det viktigste du kan gjøre er å unngå å ta med deg skjeggkre hjem. De bor gjerne i pakkesker, bygningsmaterialer og lignende.

– Vi anbefaler at du pakker ut nye ting ute og kaster emballasjen så raskt som mulig. Mistenker du at du kan ha fått med deg skjeggkre - ikke ta det med inn, sier Stormoen.

Har du allerede fått skjeggkre i hus, bør du kontakte et skadedyrfirma. I tillegg er det mye du selv kan gjøre for å redusere problemet:
1. Sett ut limfeller for å finne ut hvor i boligen de bor og for å redusere antall skjeggkre.
2. Støvsug ofte for å fjerne mattilgang.
3. Fjerne mulige gjemmesteder ved for eksempel å reparere gulvbelegg, løse fuger og tette langs lister.
4. Skjeggkre tåler tørrere forhold enn sølvkre. Likevel kan reduksjon av fuktige forhold og temperatur i boligen hjelpe.
5. Husk at du fortsatt må unngå å få nye skjeggkre inn i huset.

Recent News

• 

  Tipsene du trenger for å male fasaden

  Unngå sterk sol, dypp penselen riktig og dekk til godt. Det er noen av ekspertenes gode råd til deg som skal male huset.

• 

  Sterk start på et uvanlig år i byggevaremarkedet

  Byggevarehandelen vokste med 9,5 prosent sammenlignet med første tertial i 2019. Veksten ble løftet av et hopp i privatmarkedet på 20,7 prosent. Også proffmarkedet opplevde positiv vekst på 3,6 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

• 

  Skal du pusse opp? Velg løsninger som sikrer et godt inneklima

  Vi tilbringer mer tid hjemme for tiden og det ses tydelig hos byggevarehusene landet rundt. Nå bruker vi mer tid og energi på å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Men før du velger å pusse opp så velg byggematerialer med omhu.

• 

  DESIGNA lanserer to nye eikefronter

  DESIGNA utvider kolleksjonen ”Nature by DESIGNA” og lanserer to nye eikefronter i fargene brun og natur. Tidligere har kolleksjonen bestått av fargene svart- og hvit eik.

• 

  Vi gir deg raske tips til enkel og effektiv rengjøring i sommer

  Synes du det blir mye oppvask om sommeren? Med sommer, sol og varmt i været frister det lite å stå inne å vaske opp etter en god middag. Med en Quooker på kjøkkenet sparer du tid på rengjøring, slik at du kan tilbringe tiden ute sammen med familie og...

• 

  Beise terrassen – slik gjør du det

  Oppskriften for deg som skal beise terrassen er enkel å følge. Malermester Åsa Schaanning viser hvordan du raskt og enkelt får et godt resultat uten skjolder.

• 

  Manglende kunnskap om vannforbruk

  Fire av ti nordmenn ønsker å redusere vannforbruket – men få vet hvordan.