Sølvkre eller skjeggkre? Slik skiller du de fra hverandre

Sølvkre vs. skjeggkre. Sjeggkreet har betydelig mer behåring.

Hva er forskjellen på skjeggkre og sølvkre?

19 Sep 2018

Norsk Hussopp Forsikring får mange henvendelser om sølvkre og skjeggkre. For det utrente øyet kan det være vanskelig å skille disse, og mange spørsmål dukker opp når man får uønskede gjestene i boligen. Hva slags insekt er dette egentlig? Hvordan vet jeg om det er skjeggkre eller sølvkre? Hvorfor har de kommet? Er de farlige? Er den ene farligere enn den andre? Og ikke minst, hvordan blir man egentlig kvitt dem? Her får du informasjon om insektene og svar på disse spørsmålene.

Tegn på forekomst

Både sølvkre og skjeggkre er nattaktive dyr som skyr lyset. Lyset vil derfor påvirke når og hvor man ser insektene. Erfaringsmessig oppdager man først dyrene når man skrur på lyset om morgenen. Begge er raske og vil pile av sted for å gjemme seg når lyset blir skrudd på. Dette er et tegn på at du har fått besøk av sølvkre eller skjeggkre. Det neste steget er å avgjøre om det er den ene eller den andre.

Sølvkre eller skjeggkre – slik ser du forskjell

Voksne sølvkre blir ca. 10-12 mm lange og liker fuktige forhold. Man finner de derfor ofte i rom som er fuktige og varme – slik som på bad, kjøkken og i kjellere. Sølvkreet har en jevnt farget og sølvglinsende kropp. På kroppens bakre del har insektene tre haletråder, hos sølvkreet er den midtre haletråden kortere enn halve kroppslengden.

Sammenlignet med skjeggkreet fremstår sølvkreet ikke hårete, men hodet og fremre del av kroppen har likevel noe hår.

Hos skjeggkreet, den robuste storebror, blir voksne individer ca. 12-18 mm, altså vesentlig større enn sølvkre. Skjeggkre trives i likhet med sølvkre i fuktige omgivelser, men de tåler også tørre omgivelser og man kan derfor oppleve skjeggkre i hele boligen.

Skjeggkre fremstår som mindre sølvglinsende og mer spraglete i fargen enn sølvkreet. Dette kommer av at skjellene hos skjeggkreet veksler mellom grå og brune toner. I tillegg er skjeggkreet langt mer hårete, der av navnet. Hovedsakelig er den kraftige behåringen konsentrert til pannen og sidekantene av insektet. De lange haletrådene er også en øyefanger. Den midtre haletråden peker rett bakover og er tilnærmet like lang som kroppslengden til skjeggkreet.

Opplever du at insektet klatrer eller faller ned fra høyden, for eksempel fra taket, er det antakelig skjeggkre. I motsetning til sølvkre kan storebror klatre og komme seg stort sett dit de vil. Bruk av limfeller er effektivt for å fange insektene og kunne se nærmere på dem for å avgjøre hvilken art det er.

Er de farlige? Kan de gjøre skade?

Sølvkre gjør liten skade og er ikke farlige. De biter ikke, de utgjør ingen helsefare og de kan ikke ødelegge bygningen. Den skjeggete storebroren er så godt som altetende, og kan blant annet spise på tapet, papir og støv. Det finnes per i dag ingen god måte å bekjempe skjeggkreene på, og i noen tilfeller kan de være nærmest umulig å bli kvitt. Men heldigvis er heller ikke de farlige, og under normale forhold gjør de liten skade. De kan likevel oppleves som ekle og ubehagelige, spesielt fordi de formerer seg raskt og de kan være sprett over store områder i boligen. I motsetning finnes sølvkreet oftest lokalisert på ett sted, og oppleves av den grunn som mindre plagsom.

Hvorfor har jeg fått sølvkre eller skjeggkre?

Siden sølvkreene liker fuktige forhold, kan funn være en indikasjon på at huset har en fuktskade eller fuktproblem i form av dårlig ventilasjon, dårlig drenering, stadige vannansamlinger eller andre forhold som danner fuktighet. Man bør derfor alltid forsøke å finne årsaken til hvorfor sølvkreene er der.

I Norge blir skjeggkre stadig mer vanlig. Det finnes mange mulige spredningsveier for insektene, blant annet mellom ulike miljøer som private hjem, kontormiljøer, barnehager, skoler, biblioteker og museer. Samtidig spiller trolig ulike lagre for utleie, tollagre, varelagre, brukthandlere og loppemarked en sentral rolle i spredningen av skjeggkre. Insektene lever ikke utendørs i Norge og må derfor transporteres inn ved hjelp av oss eller ting vi bringer inn i huset, for eksempel pappesker og annen emballasje.

Hvordan blir jeg kvitt dem?

For å bekjempe sølvkre er det som nevnt viktig å finne årsaken til at de er der. Er årsaken en fuktskade må denne utbedres. Utover dette bør hjemmesteder fjernes ved å reparer eventuelle skader som løse gulvbelegg og dårlige fuger. En uttørkingsstrategi, ved for eksempel bruk av varmekabler, er også effektivt. Limfeller kan brukes for å kartlegge og redusere bestanden.

Når det gjelder skjeggre finnes det ingen sikre metoder for å utrydde dem og det er ingen vitenskapelige målinger av effekten bekjempelse i bygg. Det anbefales derfor en strategi med flere tiltak. Disse tiltakene virker både forebyggende og reduserer antallet aktive individer:

Matkilder og skjulesteder bør fjernes. Støvsug ofte for å fjerne matkilder og for å hindre at det samler seg støv i eventuelle limfeller. Merk at det anbefales å fryse støvsugerposen etter bruk. På denne måten kan ikke skjeggkreene som har kommet med i støvsugeren ikke spre seg igjen.
Identifisere og utbedre eventuelle fuktproblemer.
Det bør gjennomføres tettetiltak for å sikre overganger mellom rom og mulige sprednings og innførselsveier til boligen må reduseres.
I områder hvor det er registrert mye skjeggkre er det et utvalg metoder som kan tas i bruk for å redusere bestanden (antall insekter). For eksempel kan en gjøre massefangst med et stort antall limfeller, varmebehandling av hulrom, behandling med åte eller sprøyting av hotspots. Det anbefales å overlate bruk av gift til eksperter da gift ofte er farligere enn insektene, spesielt ved bruk over lang tid.

Kombinasjonen av tiltakene vil gjøre det vanskeligere for skjeggkre og forårsake en tregere populasjonsvekst. Uansett hvilke tiltak som iverksettes i de ulike tilfellene vil egeninnsatsen til eier av boligen ha stor betydning for et vellykket resultat. Om behandlingen er vellykket vil variere fra situasjon til situasjon og for mange må man nøye seg med å nå en terskelverdi (et akseptabelt nivå).